Frust

Jeg begynner å bli veldig lei av oppussings-limbo jeg lever i.
Etter å ha vært på jobbtur rundt i Norge i tre dager, var jeg sliten, trøtt og temmelig spent på hvor langt de hadde kommet når jeg bar den tunge kofferten opp trappene til leiligheten igjen.
Snakk om skuffet.
Det har ikke vært en eneste håndverker over dørstokken her på over en uke nå. Alt står stablet som før, eneste forskjellen er et lag støv som har lagt seg over kaoset av esker, skap, innpakkede benkeplater og alt annet som tar opp hele leiligheten. Det drypper fortsatt fra rørene inni hullet som er brutt opp i veggen på kjøkkenet, og jeg hadde et svare strev for å komme til for å tømme boksen under for vann.

Jeg er shitlei. Jeg har tidligere fått ros flere ganger av utleier for tålmodigheten, men nå kjenner jeg den er ganske så frynsete.