Altså, nå er det jo ikke akkurat slik at dette heretter skal bli en hundeblogg. Så det er sagt. Jeg bare gleder meg så INNMARRI til ny familiehund at jeg nesten ikke kan vente!
Nå har det jo liksom vært slik da, at når jeg er i barndomsheimen så hører jeg fortsatt tassingen av potene til Fox som døde for to år siden. Vi har jo alltid hatt hund, og jeg blir litt sånn varm rundt hjarterota over at vi skal få et nytt, pelskledd familiemedlem.
Og ikke minst er jeg glad for at papsen skal få litt liv i huset igjen, og en turkamerat både til hverdags og på fjell- og fisketurer.
Nå har det jo vært litt mye trist i denne heimen de siste årene.
Og det er så lenge, lenge, lenge siden jeg har hatt en sånn kriblende, hoppende, sommerfugler-i-magen gledesegtilfølelse, og derfor bare måtte jeg hundeblogge littebitt!
2 ujevne kommentarer:
Håper du legger ut bilde av hunden når den er kommet i hus:)
Å, men jeg kan mms'e deg bildet jeg fikk når papsen bestemte seg for den:) Han blir hentet nå as we speak, og jeg er som et lite barn på julaften. Fnis, snakk om puppylove.
Legg inn en kommentar