Mamma mia, here I go again..

I was cheated by you
And I think you know when.
So I made up my mind, it must come to an end
Look at me now, will I ever learn?
I don't know how but I suddenly lose control
There's a fire within my soul
Just one look and I can hear a bell ring
One more look and I forget everything

Mamma mia, here I go again
My my, how can I resist you?
Mamma mia, does it show again
My My, just how much I've missed you?
Yes, I've been broken-hearted
Blue since the day we parted
Why, why did I ever let you go?
Mamma mia, now I really know
My my, I should not have let you go

Look at me now
Will I ever learn
I don't know how
But I suddenly loose control
There's a fire within my soul.
Just one look and I can hear a bell ring
One more look and I forget everything

Mamma mia, here I go again
My my, how can I resist you?
Mamma mia, does it show again
My, my, just how much I've missed you?
Yes, I've been brokenhearted
Blue since the day we parted
Why, why did I ever let you go?
Mamma mia, now I really know
My my, I should not have let you go

Søndagskriblerier

Etter uke på uke med masse jobb og lite sosialisering og avslapping, har jeg storkost meg i helgen. Fest, latter, skravlings og vin med venner fredag, kos lørdag med kompis, pledd og stearinlys og te og littebitt støvsuging, klesvask og oppvask til musikk på full guffe.

Høstregn ute, hyggelig inne, ro i sjelen, ro i kroppen, og ganske så deilig å være helt alene.

SÅ out of character

I morges forsov jeg meg. Ikke litt, heller, liksom.
Jeg våknet av telefonen, myste mot displayet og spratt opp da jeg så tiden: 10.40. Nesten KVARTPÅFØKKINGSELLEVE!
Seriøst, jeg forsover meg omtrent aldri - og våkne kvart på elleve??!!!??? Jeg sover knapt så lenge når jeg har fri.
Jeg lo så jeg ristet da jeg ringte min ene kollega som det lå sms fra på fonen; "Kjære, hvor er du i dag da?", sendt kl 10.27. JEG HAR SOVET TIL NÅ!
Frk Kollega lo og lo og svarte; "Det er SÅ out of character når det gjelder deg!"

Deretter løp jeg gjennom dusjen, fikk på meg øynene, og løp avgårde til banen med vått hår og litt usikker på hva jeg hadde dratt på meg av klær.

Hva de sa da jeg kom på jobb?
-"så fint, tenker jeg, da trengte du det!"
- "så deilig, da har du fått sovet ut!"

Og deretter hadde vi kursing i vår nye nespressomaskin. Passet UTMERKET til mine søvnøyne og i overkant trang etter kaffe.

Nå skal jeg spise lunsj - kremt, frokost - så forsøke komme på rett kjøl, ta igjen tapte arbeidstimer - og så er det helg. I kveld er det FEST FEST FEST, og i det minste er jeg uthvilt til den biten...

Greit og nesten greit

Det er liksom helt ok å ha jobbet MYE de siste månedene, når resultatene er formidable. Jepp. Intet mindre enn formidable. Da er det helt greit.

Da er det nesten helt greit at jeg gang på gang sitter trøtt på banen om morgenen, og studerer de trøtte, beige menneskene rundt meg - for så å oppdage; host, var ikke det her jeg egentlig skulle ha gått av...? For så å gå av på neste stasjon, gå rundt til andre siden, og ta banen tilbake igjen.
Det er nesten helt greit.

:-)

Jeg skal slutte å skrive at jeg ikke har skrevet her på en stund. Det er bare å innse at masse jobb og sosialisering gjør sitt.

Derimot kan jeg fortelle at jeg er så glad i dag at det bobler av latter fra langt nede i magen. Det fniser inni meg, og sprudler og prikker i hele kroppen!

Og ute er det knallblå himmel, sol, iskald høstluft og flotte høstfarger.
Livet er ganske så bra.