Schkulle bare... hallo? Ssschkavvise..

Riktignok har jeg sluttet helt med dette, men du verden som jeg kunne ha trengt det selv en periode. Hjertelig velkommen til dont drink and dial!

http://www.dinside.no/808898/aldri-mer-fylleringing

Bad hairday extravaganza

Man vet man har seriøst bad hairday når selv øyevippene har fått verv, og øyebrynene har inntatt kunstneriske formasjoner.

Tihi!

Jeg fniser som et lite barn på jobben i dag. Rød i kinna må jeg holde meg for munnen mens kroppen rister og det bobler fra magen og opp, akkurat som en fjortis.
Herregud så deilig!

Så veldig søndag

Det er skikkelig dårlig gjort at man skal lide sånn på søndag bare fordi man hadde det skikkelig gøy på lørdag.

Fortid i nåtid

Onsdag stod han der. Plutselig, etter seks-syv år.
Hendene skalv, og hjertet banket hardt og fort.
Så anderledes livet mitt kunne vært, om, hvis og hvis ikke.

Re-post, 24. november 2006:

Utsnitt

- Jeg elsker deg. Han så på henne når han sa det, før han senket blikket, og dro hånden usikkert gjennom det tykke håret. Hun fulgte de mørke lokkene med øynene når de falt ned i pannen hans igjen, luggen var blitt akkurat litt for lang og de grønne øynene hans var slørete av tårer. Hun elsket øynene hans.
Hun vendte ansiktet bort. Fjorden utenfor vinduet var blikkstille, og solen blinket som kråkesølv i vannet. En fugl sirklet over hagen, landet et lite øyeblikk på en av de hvite hagestolene, før den bruste med fjærne, vippet lett med hodet og fløy av gårde igjen.
- Jeg vet det. Hun vendte ansiktet mot han igjen, sakte. Hun følte seg utenfor seg selv. Hun ville ta den trygge hånden hans, legge den inntil sitt eget kinn, og si at alt var bra igjen.
- Det blir så tomt her når du blir borte, fortsatte han med svak stemme. Bøkene dine, bildene dine, klærne dine. Blomstene. Selv om møblene blir igjen er det dine ting som gjør rommene hyggelig. Som gjør det til et hjem.
Hun så ned på sine egne hender. Fulgte linjene i håndflaten med øynene, og forsøkte tenke bort tårene som presset på helt nede fra magen. Fra huden, sjelen.
- Jeg kan forandre meg. Han la den ene hånden over hennes, og løftet haken hennes sakte med den andre. Han hvisket nesten. Munnen hans. Hun elsket munnen hans.
Hun kjente gråten sprenge i brystet nå, den kilte i halsen, og rommet ble tåkete.
- Nei. Hun hvisket tilbake. Nei. Du kan ikke det. Du skal ikke det. Du skal fortsette å være den du er. Du kan ikke forandre den du er, for meg.
Han fjernet hånden fra haken hennes, hånden fra hennes hånd og la hodet i hendene sine. Skuldrene hans skalv svakt. Han gråt. Det var andre gangen hun så han gråte på disse årene. Begge gangene var for henne.
Hun ville holde rundt han. Trøste. La fingrene leke med det tykke, mørke håret hans, kysse bort tårene og si at hun elsket han. Hun klarte ikke holde tårene tilbake lenger. De rant stille, sakte, sved på de varme kinnene og smakte salt. Hun forsøkte tørke de bort, skjule de, gjemme følelsene.
Han reiste seg, kom til henne, slo armene forsiktig rundt henne, og tørket tårene hennes med skjorten sin, varsomt. Han trøstet henne, enda det var hun som gjorde han vondt. Hun som gjorde seg selv vondt. Hun lente hodet inn mot det velkjente, varme brystet, med de trygge armene hans rundt seg, og kjente hjerteslagene hans mot kinnet. Tårene rant lydløst for alt som hadde vært, og alt som var. For alt som ikke var. Og alt som skulle komme.

Helg snart. Fint.

I morges var jeg tidlig ute i solen på vei til jobb, stoppet og kjøpte kaffe der jeg pleier, og tuslet blid og fornøyd avgårde til banen.
Så satt jeg der på banen, da, i egne tanker. Drikker kaffe og koser meg.
Og ser helt rolig og fattet på at dørene lukker seg, og - oj - det var visst min stasjon det der. Akkurat.
Jaja. Da får jeg gå av på neste stasjon, gå rundt, og ta banen tilbake igjen.

Det er godt det er helg snart.

Hvem og barn og hva-sa-du?

Vanskeligheter med familiekonstellasjoner fortsetter i min omgangskrets. Det er simpelthen ikke så enkelt dette.
På kontoret, igjen i samtale med kollega K:
- Så kommer X, med sønn.
- Så fint at hun kommer. Alene eller med barn?
- Hun kommer MED sønn.
- Ja jeg hørte det. Men har hun ikke med barn?
- HUN KOMMER MED SØNN!
- Uten barn?
- Vel. Jeg tipper barnet er dette MED SØNN, da eller?!??

I går kveld var det jente-vin-treff, som kulminerte i at jeg og min venninne og tidligere sam-leier Vupsa ble sittende og skravle alene utpå kvelden. Samtalen går inn på det å få barn, hvorpå jeg understreker alvorlig og bastant:
EN ting er iallefall sikkert, Vupsa, du og jeg blir fantastiske brødre!

Det ække så lett, rett og slett.

Hverdagsting

I dag, i lunsjen på arbeidet, har vi hatt hjemmelaget pizza, Clausthaler og klassisk/opera fra høytalerne.
Ikke rart jeg trives, vøtt.
Ikke rart jeg legger på meg for tiden heller, i grunnen.

Akkurat

I dag har jeg hatt følge med min kusine og mine to gudbarn (nei, ikke barnebarn, kollega K) på 6 og 8 år på kollektiv transport, - altså Nesoddbåten.
Hvorpå minsten titter ut av vinduet og spør:
"Hva slags båt er det der? Hva slags båt er det der?"
Før han kommer med forklaringen selv:
"Det er Ruslebåten Frankrike".
Deretter...
"Det er en X5".

Akkurat. Ruslebåten Frankrike. Hvor FÅR de fra?

Gammel nok

Tilbake på jobb - hvilken lykke!

Tilbake på jobb betyr også mye latter med gode kollegaer. Som da kollega K kom med følgende ivrige uttalelse til undertegnede i dag:

"Åh, jeg har en strikkeoppskrift du må få av meg! Den er helt ypperlig om du f.eks skal lage en gave til barnebarna dine!"

Tusen takk.