Observasjoner under Sjuken

Når man har Sjuken i sånn nærmere to uker er det visse ting man får med seg, som man kanskje ikke får med seg ellers. Evt er man så Psyk på sinn at man legger merke til slikt:

- Hårete legger. Nå husker jeg hvordan leggene blir når man ikke shaver på noen uker. Hårvekst. Eller vegg-til-vegg-teppe som det også kalles. Veldig fasinerende egentlig. Og ikke særlig pent. Tenk at enkelte mennesker velger å ikke shave. Grøss. It aint pretty.

- Vindusvask. Eller mangel på sådan. Å ligge med dynen på soffen i stuen dag inn og dag ut, gjør at man ser ca alt som er dirty i leiligheten. Vi snakker hybelkaniner, lange lyse hår überalles (ja, jeg røyter ille), skikkelig skitne vinduer som gjør at verden utenfor nesten ser tåkelagt ut, smuler på gulvet, støv som virvler i sollyset, små flekker på veggen man ikke ante var der. Ajajajaj. Det gjør vondt i sjelen.

- Mobilreklamer. Jeg burde egentlig ha notert ned antall her, for moro skyld. Moro og moro, men altså - la oss si for forskningens skyld, da. Det er først nå det har slått meg at mobilreklamer av ymse slag dominerer reklamebildet på televisjonen. Det være seg mobilabonnement, mobilelefoner, mobilringetoner, mobilwallpaper, mobilkonkurranser. Få furry, små, syngende baller på mobilen, vrikkende rumper, snakkende hodeskaller som liksom skal være morsomme, fake-røntgen, knust glass, alarmer. Ser du hvilket dyr dette er - send melding til dittdatt og vinn ny pc. Kun 450 kr per melding og 1000 kr pr mnd (i liten skrift).

- Naboer. Jeg innser nå litt bedre enn før at min ene nabo, kalt Vaktmestern, har litt rett når det gjelder den sist innflyttede familien i gården: Det høres ut som en barnehage av og til. Barnegråt, tramping, ting hardt i veggen, mer barnegråt, løping.
I tillegg skjønner jeg nå at den ekle typen to etasjer under ikke bare spiller høy unz-unz-dunk-dunk-musikk på kveldstid, men også dagtid. Kill.

- Daytime-tv; matprogram. Siden jeg er over middels opptatt av å lage god mat, og spise god mat, har jeg nærmest vært litt euforisk over matprogram som går på dagtid, det være seg reprise eller ikke. Når man selv ikke har matlyst, eller det gjør vondt å svelge maten, så stopper ikke det iveren over å få ny input. Tusen takk til Rachel Ray og Tinas Mat.

- Manus. Når man ikke orker lese bøker, er det heaven å lese manus. Særlig når det er et utrolig bra manus man har måttet utsette lenge for å rekke lese.

- Vaniljeyoghurt. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg hadde klart meg uten vaniljeyoghurt, evt blandet med banan og kiwi. Antibiotika slår seg på magen, gitt... Og når man ikke orker spise annet; vaniljeyoghurt. Det har gått noen liter, det har det.

- Barneoppdragelse. Nanny 911, Supernanny el.l går gjerne i reprise på diverse tider. Har jeg skjønt. Jeg har sett nok drittunger for et par år fremover, forøvrig også nok uvitende foreldre også, samtidig som jeg selvsagt nå kommer til å bli Super Mor når jeg engang får barn selv. Jeg kan ALLE triksene nå. Fy søren.

Nå har jeg lært nok av Sjuken, føler jeg. På tide at Friskus kommer.
På forhånd takk.

Hm?

Er det bare jeg som synes at svenskeknugen Carl Gustaf og Daniel Westling har visse likhetstrekk av noe slag?













Westling-bildet er lånt av Aftonbladet. Knugen-bildet er noget uvisst.

Safe helg II

Det synes for meg å være en generell, om dog tilfeldig, fokus på safe sex i mitt liv for tiden.

Etter å ha hanglet i lang, lang tid, feber att og frem, vond hals, tett, og så kraftløs at jeg blir sliten av å heve armene i dusjen for å vaske håret over måneder, slo det virkelig ut. I begynnelsen av uken ble jeg dårligere og dårligere, og onsdag våknet jeg med full feber og ødelagt kropp. Da jeg kom på jobb fikk jeg store øyne fra kollega K, som utbrøt; Kjære deg, du ser virkelig syk ut!! Hvilket kanskje ikke kan tolkes som et kompliment men stadfestet relativt to the point hvordan jeg følte meg.

Grunnet viktig møte presset jeg meg noen timer på jobb, før jeg fikk legetime - med konklusjon: Høyt bakterienivå på prøvene, og bakteriell virusinfeksjon. Selv om antibiotika strengt tatt ikke er for virus, skrev legen ut resept likevel, siden jeg har vært dårlig så lenge.

Da jeg ankom apoteket, sank jeg andpusten og tett ned på stolen og leverte resepten til damen. Etter å ha skrevet anvisninger etc på pakken, lener hun seg frem og sier lavt til meg - med kroppsspråk og stemme a la "mellom oss"; Det er noen erfaringer med at disse ikke går så bra med p-piller, så jeg anbefaler å bruke ekstra prevensjon så lenge du går på medisinen".

Jasså? Se på meg. SE på meg. Snørra renner, jeg har pusteproblemer og trekker pusten dypt hele tiden for å få luft ned i tette lunger, og svetter fra pannen. Øynene er smale, våte, matte og full av feber, og kinnene brenner og er rødflekkete. Nesa er rød og flasser etter all snytingen. Stemmen høres ut som en lett miks av 30 års fyll og en gutt i stemmeskifte, ispedd harking og piping fra brystet, og jeg har så lite krefter at jeg må sitte foran disken. SER det virkelig ut som om prevensjon er problemet her?

Febrilsk og sykemeldt, - jeg gir min ende over.


Post-post 24. feb; Fortsatt Sjuken. Fortsatt febrilsk. Fortsatt sykemeldt. Stusslig.

Helgen er safe

I morges stod det en ung gutt og delte ut små reklamepakker fra Oslo City da jeg gikk av t-banen (som faktisk gikk som den skulle i morges). Siden disse små pakkene var i små esker med Oslo City-logoer på, puttet jeg de bare i lomma der i kulden, og tuslet videre til jobb.
Da jeg ankom åffisen, var det kun min kjære kollega JP som var kommet, og vi stod og skravlet og lo litt om ditt og datt, før jeg kom på disse pakkene og tok de opp.
"Det er i grunnen en god idé med slik reklame", sa JP, da både han og jeg er slike markedssjeler, mens jeg knotet med tapen på pakkene foran han.
Og åpnet pakke 1: Plaster. Pakke 2: Kondomer.
I et særdeles heftig latteranfall utbrøt JP: "Hurra, nå er helgen reddet for deg, frøken!!!!"

Oh yeah. Jaggu er det visstnok Valentinesday på lørdag også, ryktes det.

Kulde er uvanlig i gamle Noreg, eller?

I dag kom jeg ca en halvtime for sent på jobb pga stans på t-banen. Det ble buss og et lite stykke gåing i morgensolen i stedet, noe som forsåvidt var koselig nok, bare djevelsk kaldt i minus 8 grader.
Og togene stod fordi de ikke hadde hatt nok tid til å TINE togene:
"Sliter med å tine togene"

Hurra - vi bor jo tross alt i Norge, landet som ikke er vant til snø og kulde. Hver vinter. Hvert år.

Nå skal JEG tine tærne mine.

For en finfin helg!

Noen ganger er dagene bare fine. Når man er sliten etter jobbuken, og mest har lyst til å sove hele helgen men har mye planer, da er det så fint at planene gjør helgen fantastisk!

Fredagen hastet jeg fra jobb til fredagsøl med et kurs jeg har gått på tidligere. Så bar det rett fra fredagspilsen til benyttelse av en super gave jeg fikk til jul: Billetter til Dagfinn Lyngbø's Evolusjon på Latter. Og latter kan jeg love at det ble - 1 time og 15 minutter i strekk. Min medsammensvorne for kvelden brukte opp nærmere en halv pakke kleenex, og jeg lo på meg tarmslyng og inkontinens. Showet anbefales!
Etter å ha tørket tårer og truse, dro vi tilbake på fredagspils og koste oss videre utover med skravlings og morsomt selskap. Superb!

Etter å ha sovet lenge og godt lørdagen, var det inn i kjole igjen og avgårde på lørdagsjazz på ettermiddagen. New Orleans Jazz, et glass rødvin og varme mens det snødde tettere og tettere utenfor, - for den deilig måte å tilbringe en lørdags ettermiddag.
Fra jazz gikk ferden til indisk middag, før vi baste oss videre i snøen til neste kulturelle hendelse på programmet - forestillingen Lille Karin Boye på Caféteateret. For en som har vært glad i Karin Boye sine dikt i mange, mange år, gjorde stykket inntrykk, spesielt i den siste og mer såre delen av forestillingen.

Etter teateret baste vi oss ut i snøføyken igjen, fnisende, flirende og skravlende. Til varme, peis, hyggelige lokaler og øl utover kvelden. Mange pussige observasjoner førte til flere historier, latter og skravel før kvelden var mettet i Askepott-tid. Herlige, kulturelle, hyggelige dagen med klok og kjær venninne!

Da jeg våknet i dag, hadde jeg sovet så godt at jeg trodde først jeg hadde sovet til langt utpå ettermiddagen. Og den fine helgen har gitt meg energi; jeg har spist god frokost, vasket to maskiner med klær, lagt sammen klær, vasket opp, tørket støv, ryddet, støvsuget, vasket badet og fortsatt på et lite prosjekt jeg kosesysler med. Og klokken er ikke en gang slått 16.00. Er det ikke fantastisk?

Håper helgen din har vært like fin!

Husmordata, ditt og datt

Da jeg våknet tidlig i morges, trodde jeg et øyeblikk at jeg hadde blitt sengevæter i en alder av 30+. Kanskje ikke så pussig, der jeg lå midt i en stor vannpøl, med våt truse, vått sengetøy og ikke minst vått laken og madrass. What the....?
Sånn går det når varmeflasken, formerly known as Bill, har fått inkontinens. Fasan ass. Det er typisk gamle "menn".
Pga dundrende hodepine, noe jeg ALDRI pleier få av rødvin men tydeligvis får av den siste franske vinen jeg kjøpte inn (fasan igjen), orket jeg kun kaste ut Bill, kaste i meg piller, legge håndkle over og krype litt unna innsjøen på madrassen for så å falle i komasøvn igjen. Respect. Er man trøtt, overser man at man ligger i en vannpøl. Dessuten var jeg nok trøstet av tanken på at jeg fikk ny varmeflaske til jul; grisen Frans. Egenhendig døpt av Bror.

Og egentlig er det Bror jeg skulle nevne her nå. Og ikke inkontinens og madrass-sjøer. Det har jo tross alt ikke særlig mye med data å gjøre, det er mer i ditt og datt-retningen. (At jeg nettopp klarte kyle yndlingskoppen min, full av nytraktet chaite med honning, utover kjøkkengulvet så teen sprutet og koppen knuste, har kanskje mer med husmor å gjøre. Te-innsjø i tillegg her, altså).

Over fra dammer på kjøkken og madrass, til data.
Jeg er så heldig at Bror ikke bare er en av mine beste venner, men han er i tillegg en kløpper på data. Hvilket er veldig heldig når laptop'en her hjemme har hatt en tendens til å slå seg av innimellom, sånn helt uten videre. I går hadde Bror med seg verktøy, og skulle se om han kunne fikse herligheten.
Etter å ha skrudd pc'en fra hverandre, ropte han først til kjøkkenet; Kan du komme med støvsugeren? Heh, joda... Noe skeptisk til den store støvsugeren på små datakomponenter, bragte jeg den inn til stuen. - Har du en trakt? Kom det så fra Bror. Jøje. Joda. Nyvasket til og med, etter å ha brukt den til å tappe Harissa-saus over på flaske, god husmor som man er...
Og nå har jammen meg pc'en funket som den skal siden. Ikke går den varm og den slår seg ikke av. Hva gir du meg? Jo, en super bror, en støvsuger og en kjøkkentrakt. Det er husmordata, det!

Nå skal jeg forsøke lage en kopp te igjen. Før jeg vasker kjøkkengulvet, bytter sengetøy, forsøker tørke madrassen og dynen, samt kaster Bill. Bill har gjort sitt nå, og må dø. Og jeg må ha ny hodepinetablett.