Tungekrøll på jobbet...

- Jeg synes dette med Regnskapsfondet er en god idé. Kremt. Eller Regnskogfondet, skulle det kanskje være...
(Søte kollega I)

- Så tenkt har jeg faktisk ikke langt enda.
(Ujevne Tanker)

Feberish...

Varmeovn på, pysj og dobbelt par sokker pluss raggiser under dynen i soffen, likevel frossen innvendig og utvendig.
Hvordan kan føttene være så kalde under dynen, i tjukke raggsokker OG vanlige sokker under?
Kleenex, paracet, halspastiller, sitronvann. Tempen. Te med honning og sitron, zapp fra kanal til kanal på tvn, atschjoooo, sovne litt igjen, zappe fra kanal til kanal, ferdigsuppe, forsøke få varmen, sovne litt igjen.

Sånn går nu dagan.

Drømmerifallera

Natt til i går drømte jeg at jeg gikk på speed og syre.
HELT normalt for en som ikke har prøvd en dritt, som det heter på godt norsk.

Drømmer har som de fleste vet en logikk som er til å ta og føle på. Jeg fant en liten gjennomsiktig papirbit-ting, som lignet på plast, og måtte selvfølgelig putte den i munnen. Og dermed startet det. Helt naturlig var vi plutselig en kjempegjeng som var sykt gira, og hadde det fantastisk gøy. I tillegg til sykt store, oppsperrede øyne. Vi arrangerte til og med et løp, som vi syntes var fnisefestlig selv, fordi vi visste at vi seff ville vinne med denne sinnsyke løpe-energien vi tross alt innehadde.
Jeg våknet med hodepine, svett og sinnsykt sliten, etter ti timers søvn. Pussig.

Natt til i dag tok historien en annen retning. Jeg jobbet hardt, hardt, hardt, for å redde noen stakkars små barn fra et par, eller var det flere? - som hadde onde hensikter med disse barna. Det var flere babyer, inntullet i tepper, og noen eldre, kanskje på et par-tre år. Tror det var noe med at de ikke var som alle andre, mulig de hadde noen sykdommer, defekter eller annet... Det var derfor de var i disse onde menneskenes besittelse, og de hadde selvsagt onde hensikter. Jeg spionerte, snek meg rundt, det var masse fare, - men jeg fikk de ut. Jeg var redd, men mest av alt sint på det som var skjedd med barna, og innbitt på å klare redde de.
Jeg var mer opplagt da jeg våknet i morges.

Jeg skulle likt å vite hva slike psykoanalytikere og drømmetydere hadde sagt om dette. Jommen.

Ikke akkurat forut for min tid?

I dag ble jeg spøkefullt kalt elevrådsformann av en på jobbet. Hvilket er noe festlig, - da jeg aldri har vært elevrådsformann eller i elevrådet, for den saks skyld, i alle mine skoleår.
Følgelig måtte jeg inn på Wikipedia og sjekke tittelen, og politisk korrekt eksisterer ikke Elevråds"formann", men Elevrådsleder.
Følgende oppgaver står oppnevnt (riktignok under advarsel om at den faglige presisjonen kan være feilaktig):

Elevrådsleder er den øverste tillitsvalgte elev på en skole. Vedkommende er leder av skolens elevråd. Han eller hun blir valgt gjennom en demokratisk prosess...[..]
I vedtektene til elevrådet bør elevrådslederens rolle være definert. Men det vanlige er:

-Leder forbereder seg og leder alle møter i elevrådets regi.
-Leder er ansvarlig for at Elevrådsstyret legger frem en årsrapport.
-På noen skoler er det sånn at man ikke kan kombinere vervet som elevrådsleder med russepresident.
-Leder har ansvaret for at elevenes rettigheter blir iveretatt på en tilfredstillende måte.
-Representere skolen i elevorganisasjoner som UKS og EFU.

Undres om det å være festsjef i russestyret har noe å si...?

Det skal sies at disse vedtektene ikke HELT stemmer med sammenhengen jeg ble kalt Elevrådsformann. Ei heller oppgavene.
Men hey - Elevrådsleder i en alder av 30+? DET er det ikke mange som er.
Kall meg bare Unik.

Ujevne tanker anmelder ikke film

En venninne sa her en dag i forbindelse med en hendelse jeg opplevde at jeg måtte blogge om det, - om jeg ikke blogget om det hadde det ikke skjedd.
Jeg blogget ikke om det. Noen ting kan på et vis forbigås i stillhet på bloggen, ergo skjedde det nok heller ikke.

Dermed skal jeg ikke blogge om The Spirit. Hvis jeg ikke blogger om handlingen eller mangel på sådan i filmen, har jeg ergo ikke sett den, i henhold til min venninnes påstand.
Og det er i grunnen like greit.
Om du lurer på hvilken film du IKKE skal se, vet du det nå.

SKRIIIIIK!

iPoden min er gått i svart! Den S T R E I K E R!
Her gikk jeg og trodde at den er tom for strøm, men iiiiiik, ingenting skjer når jeg kobler til mac'en.
Jeg er i ferd med å få abstinenser og tåre litt nå, kjærejesusjosefmaria, gi iPoden min livet tilbake!

Fin dag

Da jeg i morges gikk av t-banen kjente jeg plutselig i hele meg at jeg har det skikkelig, skikkelig fint. Sånn ordentlig fint, som man kjenner fra tærne og opp i hodet - og kanskje litt ekstra i magen.

Lurer på om jeg smilte med hele meg?
Jeg tror det er sant at det at man er glad synes for menneskene rundt, for på vei fra banen og til jobben smilte to fremmede til meg sånn helt uten videre.
Det gjorde morgenen enda finere!

God morgen god mandag

Jeg hevdet i posten under her at jeg nok var mer opplagt denne uken.
Javel. Når?

For det første er det ikke lett å komme seg opp på en mandag, det er ikke det. Når jeg først klarte komme meg opp, og hadde dusjet, kranglet jeg høyt med mascaraen. Teite mascaraer vil jeg ha meg frabedt på morgenkvisten. Faktisk er jeg troendes til å gå i demo mot teite mascaraer. Banna bein.

Siden jeg er i ferd med å ese ut til alle kanter, er slappis i hele kroppen, og i grunnen både fysisk og psykisk for tiden, tvang jeg meg til å pakke treningsbag'en. Den skulle pokkers meg med meg på dette jobbet, slik at jeg kan stikke rett på trenings og gjøre noe med formen etterpå.

Så pusler jeg meg ut da - og HVORFOR har ingen fortalt meg at det regner ute? Først når jeg var nesten til t-banen oppdaget jeg dessuten at treningsbagen så langt fra var med meg. Den står fortsatt i gangen. Kan det være en slags underbevisst forglemmelse?
Det slo meg at dette er så typisk mandagsmorgen som det kan være...

Men så liker jeg egentlig regn i ansiktet. Det er mildere ute, så jeg tenkte plutselig at snart er det vår. iPoden spilte den ene riktige låten etter den andre (jeg har shitgod musikksmak, synes jeg selv), og det er litt godt å tusle i mørke, regnfulle gater. Så fikk jeg kaffen min før jeg løp på t-banen, jeg skal ha et hyggelig møte om en halvtime, og livet er i grunnen ikke så ille.

God mandag, jeg tror dette kan bli en fin uke.

Frk Trøttesen mener...

... at første dag på jobb etter ferie er det greit å komme seg opp om morgenen. Da gleder man seg til å se kollegaer, ønske godt nyttår, og høre hva alle har gjort og hvordan de har hatt det i løpet av jul- og nyttårsfeiring.
.... at andre dagen er det ille å komme seg opp. Man er liksom i gang igjen med hverdagen, og tilbake til 'det gamle'. Gjeeeeesp.
... at tredje dagen er den verste. Pga feriens døgnrytme klarer man ikke helt få sove om kvelden når man legges, man skal snart opp om noen timer, og ligger til slutt og hører at søppelmennene kommer, ergo er kl seks om morgenen - og hvordan er det mulig å ikke få sove når man er så himla trøtt i utgangspunktet, egentlig?

Bare vent. Til uken. DA!
Da spretter jeg nok opp som en gaselle hver morgen, uten blodsprengte øyne, med kriblende pågangsmot i kroppen - og uten en knurrende stemme som hveser "kaaaaaaffeeeeeee...."

Gladblogg inn i 2009

Første bloggen i 2009!
Og hva er vel bedre enn en skikkelig gladblogg?
For det er jeg i dag, sånn glad tvers gjennom.

Nyttårsaften ble akkurat slik jeg ønsket, god mat, gode venner, skravlings og latter. Klokken tolv hoppet og klappet vi på Rådhusplassen, - det er en opplevelse hver gang. I går var jeg noget redusert, eneste produktive jeg klarte utføre var å koke kraft på restene fra kalkunen - men hva gjør vel det når man fortsatt har ferie?

Jeg har sovet lenge, spist god frokost, sett film, vasket gulv og resten av oppvasken fra nyttårs, ryddet og støvsugd. Vasket klær, og forsøkt få bort rødvinsflekkene fra nyttårsfeiringsduken. Tatt et par jobbtelefoner, pratet med en kollega og kjent at jeg gleder meg litt til å begynne jobbe igjen.
Chattet, spist sjokolade og sms'et. Nå er middagen i gang, jeg har gått en liten tur i kulden med lue og votter på, leid to filmer, kjøpt smågodis, tent masse stearinlys og har rødvin i glasset.
I morgen kveld er det stor 30 års fest for en kompis, og jeg ser frem til masse latter og glede sammen med gode venner.

2009 begynner ganske så bra, vil jeg påstå. Jeg er glad inni meg fra topp til tå, og ser frem til mange slike gode dager utover i det nye året.
Hurra for 2009!