Påskefrifallera

Det har vært utrolig dårlig bloggaktivitet her, ser jeg. Ingen som har tatt litt ansvar og skrevet lange, innholdsrike, intelligente bloggposter for meg heller. Makan.

Noen burde da tatt litt ansvar når jeg er slik en uansvarlig unnasluntrer sjøl, skulle jeg mene.

Bloggtørken skyldes særdeles hektiske og lange dager på arbeidet. Og utagerende sosialisering. Ikke alltid utagerende, kanskje, men iallefall sosialisering.

Jeg trodde jeg hadde påskeferie fra freddan av, men der tok jeg skammelig feil. Skammelig, I tell you. I det jeg forsøkte forfatte en fraværsassistent til jobbmailen på engelsk, som ikke hørtes veldig "jeg-oversetter-rett-fra-norsk-til-engelsk" ut, ramlet det inn en mail av typen ASAP. MÅ HA. NÅ. Dermed ble denne påskeferien littebitt utsatt. Det var liksom enten det, eller en påskeferie uten ro i sjela. Så det ble noen timers jobbings i går også, - med bl.a en laaang telefonsamtale med Tyskland, hvor jeg forsøkte forklare at Norge stort sett stenger i påsken. Det går ikke an å få tak i folk. "They are all up in the mountains, skiing, liksom".

SÅ var det påskeferie. Fra i går ettermiddag.

Det feiret jeg med å stå opp halv syv i dag morges, altså over en time før jeg vanligvis står opp når jeg jobber. Helt naturlig. Fordi jeg forventer produktivitet. Og har vært særdeles produktiv frem til kl 16 i ettermiddag.

NÅ er det kanskje derfor endelig påskeferie - sånn ordentlig. Jeg har masse påskeliljer i leiligheten. Og jeg tror jeg slipper å stå opp før fuglene fiser i morgen. Og selv om jeg (fjompenisse) sjekket jobbmailen og så at det er LOADS med nye slike asap-mailer igjen, så må jeg bare innse at jeg får ikke gjort noe med det før neste uke.

Da tror jeg jammen meg at jeg tenner stearinlys, finner frem boken min, tar et glass vin og kryper under pleddet i sofaen. Puster dypt, og forsøker senke skuldrene.

Og ønsker alle en riktig så fin påske!