Jeg fniser som et lite barn på jobben i dag. Rød i kinna må jeg holde meg for munnen mens kroppen rister og det bobler fra magen og opp, akkurat som en fjortis.
Herregud så deilig!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mer eller mindre (u)fornuftige tankebroderier om mangt og meget.
4 ujevne kommentarer:
Krysser fingrene for at det er smittsomt... Hvor lang inkubasjonstid er det mon tro?
Men hvorfor? Du må dele moroa med oss. Eller kiler det bare når du tenker?
Jeg mistenker korridorkjekkas... Kanskje det har noe med regnskapet å gjøre, du er jo liksom så glad i tall;)
S; Lover at det var smittsomt, det var høy fnisefaktor her, og det skjedde KJAPT!
Kamilla; Du, noen ting bare går ikke å gjenfortelle:) Han sa, så skrev han, og da sa, og han skrev i en mail og vi bare og han bare og de bare...
Lykke; haha. Ingen korridorkjekkas, og forsåvidt heller ingenting med regnskap å gjøre, hverken når det gjelder søknad, tallglede eller skuespillerier:)
Legg inn en kommentar