I morges var jeg tidlig ute i solen på vei til jobb, stoppet og kjøpte kaffe der jeg pleier, og tuslet blid og fornøyd avgårde til banen.
Så satt jeg der på banen, da, i egne tanker. Drikker kaffe og koser meg.
Og ser helt rolig og fattet på at dørene lukker seg, og - oj - det var visst min stasjon det der. Akkurat.
Jaja. Da får jeg gå av på neste stasjon, gå rundt, og ta banen tilbake igjen.
Det er godt det er helg snart.
19 mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

4 ujevne kommentarer:
Skjer rett som det er dette her.
:)
Du praktiserer situasjonen ofte?
Og det er godt det ikke bare er meg...
Er mange dager siden sist nå, for å si det sånn, men som regel klarer jeg å ta en vindusknuser, knerte et vinduet og hoppe av før det blir for langt unna stasjonen. Jo kjappere jeg er, jo mindre sjanse er det for at jeg blir nødt til å knerte rotter med nødhammeren.
Legg inn en kommentar