Hvem og barn og hva-sa-du?

Vanskeligheter med familiekonstellasjoner fortsetter i min omgangskrets. Det er simpelthen ikke så enkelt dette.
På kontoret, igjen i samtale med kollega K:
- Så kommer X, med sønn.
- Så fint at hun kommer. Alene eller med barn?
- Hun kommer MED sønn.
- Ja jeg hørte det. Men har hun ikke med barn?
- HUN KOMMER MED SØNN!
- Uten barn?
- Vel. Jeg tipper barnet er dette MED SØNN, da eller?!??

I går kveld var det jente-vin-treff, som kulminerte i at jeg og min venninne og tidligere sam-leier Vupsa ble sittende og skravle alene utpå kvelden. Samtalen går inn på det å få barn, hvorpå jeg understreker alvorlig og bastant:
EN ting er iallefall sikkert, Vupsa, du og jeg blir fantastiske brødre!

Det ække så lett, rett og slett.