Observasjoner under Sjuken

Når man har Sjuken i sånn nærmere to uker er det visse ting man får med seg, som man kanskje ikke får med seg ellers. Evt er man så Psyk på sinn at man legger merke til slikt:

- Hårete legger. Nå husker jeg hvordan leggene blir når man ikke shaver på noen uker. Hårvekst. Eller vegg-til-vegg-teppe som det også kalles. Veldig fasinerende egentlig. Og ikke særlig pent. Tenk at enkelte mennesker velger å ikke shave. Grøss. It aint pretty.

- Vindusvask. Eller mangel på sådan. Å ligge med dynen på soffen i stuen dag inn og dag ut, gjør at man ser ca alt som er dirty i leiligheten. Vi snakker hybelkaniner, lange lyse hår überalles (ja, jeg røyter ille), skikkelig skitne vinduer som gjør at verden utenfor nesten ser tåkelagt ut, smuler på gulvet, støv som virvler i sollyset, små flekker på veggen man ikke ante var der. Ajajajaj. Det gjør vondt i sjelen.

- Mobilreklamer. Jeg burde egentlig ha notert ned antall her, for moro skyld. Moro og moro, men altså - la oss si for forskningens skyld, da. Det er først nå det har slått meg at mobilreklamer av ymse slag dominerer reklamebildet på televisjonen. Det være seg mobilabonnement, mobilelefoner, mobilringetoner, mobilwallpaper, mobilkonkurranser. Få furry, små, syngende baller på mobilen, vrikkende rumper, snakkende hodeskaller som liksom skal være morsomme, fake-røntgen, knust glass, alarmer. Ser du hvilket dyr dette er - send melding til dittdatt og vinn ny pc. Kun 450 kr per melding og 1000 kr pr mnd (i liten skrift).

- Naboer. Jeg innser nå litt bedre enn før at min ene nabo, kalt Vaktmestern, har litt rett når det gjelder den sist innflyttede familien i gården: Det høres ut som en barnehage av og til. Barnegråt, tramping, ting hardt i veggen, mer barnegråt, løping.
I tillegg skjønner jeg nå at den ekle typen to etasjer under ikke bare spiller høy unz-unz-dunk-dunk-musikk på kveldstid, men også dagtid. Kill.

- Daytime-tv; matprogram. Siden jeg er over middels opptatt av å lage god mat, og spise god mat, har jeg nærmest vært litt euforisk over matprogram som går på dagtid, det være seg reprise eller ikke. Når man selv ikke har matlyst, eller det gjør vondt å svelge maten, så stopper ikke det iveren over å få ny input. Tusen takk til Rachel Ray og Tinas Mat.

- Manus. Når man ikke orker lese bøker, er det heaven å lese manus. Særlig når det er et utrolig bra manus man har måttet utsette lenge for å rekke lese.

- Vaniljeyoghurt. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg hadde klart meg uten vaniljeyoghurt, evt blandet med banan og kiwi. Antibiotika slår seg på magen, gitt... Og når man ikke orker spise annet; vaniljeyoghurt. Det har gått noen liter, det har det.

- Barneoppdragelse. Nanny 911, Supernanny el.l går gjerne i reprise på diverse tider. Har jeg skjønt. Jeg har sett nok drittunger for et par år fremover, forøvrig også nok uvitende foreldre også, samtidig som jeg selvsagt nå kommer til å bli Super Mor når jeg engang får barn selv. Jeg kan ALLE triksene nå. Fy søren.

Nå har jeg lært nok av Sjuken, føler jeg. På tide at Friskus kommer.
På forhånd takk.