God morgen god mandag

Jeg hevdet i posten under her at jeg nok var mer opplagt denne uken.
Javel. Når?

For det første er det ikke lett å komme seg opp på en mandag, det er ikke det. Når jeg først klarte komme meg opp, og hadde dusjet, kranglet jeg høyt med mascaraen. Teite mascaraer vil jeg ha meg frabedt på morgenkvisten. Faktisk er jeg troendes til å gå i demo mot teite mascaraer. Banna bein.

Siden jeg er i ferd med å ese ut til alle kanter, er slappis i hele kroppen, og i grunnen både fysisk og psykisk for tiden, tvang jeg meg til å pakke treningsbag'en. Den skulle pokkers meg med meg på dette jobbet, slik at jeg kan stikke rett på trenings og gjøre noe med formen etterpå.

Så pusler jeg meg ut da - og HVORFOR har ingen fortalt meg at det regner ute? Først når jeg var nesten til t-banen oppdaget jeg dessuten at treningsbagen så langt fra var med meg. Den står fortsatt i gangen. Kan det være en slags underbevisst forglemmelse?
Det slo meg at dette er så typisk mandagsmorgen som det kan være...

Men så liker jeg egentlig regn i ansiktet. Det er mildere ute, så jeg tenkte plutselig at snart er det vår. iPoden spilte den ene riktige låten etter den andre (jeg har shitgod musikksmak, synes jeg selv), og det er litt godt å tusle i mørke, regnfulle gater. Så fikk jeg kaffen min før jeg løp på t-banen, jeg skal ha et hyggelig møte om en halvtime, og livet er i grunnen ikke så ille.

God mandag, jeg tror dette kan bli en fin uke.