Fin dag

Da jeg i morges gikk av t-banen kjente jeg plutselig i hele meg at jeg har det skikkelig, skikkelig fint. Sånn ordentlig fint, som man kjenner fra tærne og opp i hodet - og kanskje litt ekstra i magen.

Lurer på om jeg smilte med hele meg?
Jeg tror det er sant at det at man er glad synes for menneskene rundt, for på vei fra banen og til jobben smilte to fremmede til meg sånn helt uten videre.
Det gjorde morgenen enda finere!