...nattmat?

I natt har jeg tydeligvis vært sulten når jeg kom hjem. I mangel av brød og andre gode nattmatremedier i kjøleskapet, har jeg tydeligvis spist rugsprø med rømmesild. Jeg aner også spor av vårløk på tallerkenen. Greit nok forsåvidt. Men. Toppet med sweet chilisaus. Pussig at jeg er litt rar i magen i dag.

Shoppingsamvittigheten

I dag gikk jeg ut en tur i lunsjen, og endte opp med å kjøpe noe jeg absolutt trenger men absolutt ikke har råd til. Dermed fikk jeg dårlig samvittighet etterpå, og nærmest snek meg inn på kontoret mitt med den store posen. Det gikk ikke helt bra, denne snikingen, for plutselig satt tre stykker rundt og skulle se på det jeg hadde kjøpt. Dermed fikk jeg enda dårligere samvittighet, til tross for at de mente det var et bra kjøp, og på tross at jeg omtrent ikke har kjøpt meg noe som helst på ett år.
Ifølge min kontorsambo har jeg visst råd til det, og fortjener det. Jeg vet ikke helt hvordan han mener at han vet det, men det var ganske snilt sagt, og det hjalp litt.

Jeg bare trakk mr Master, lukket øynene og latet som om at det gjorde det litt bedre. Og det VAR på salg - og når ting er til halv pris, da har man vel vitterlig egentlig både spart penger og tjent penger, har man ikke.....?

De små stundene

Støvsugd og nyvasket leilighet, alle klær vasket, brettet og ryddet på plass, oppvasken tatt, sofatrekkene nyvasket, soverommet luftet, nyvasket sengetøy, blomstene vannet. Biffmiddag og vin. Koselig melding på mobilen. Sliten og fornøyd etter en fin helg, krøllet opp i sofaen i koseklær. Raggsokker, pledd, stuen full av stearinlys. Chaite, mørk sjokolade og god bok.
Livet er riktig så fint i blant.

Om kjærlighet, djevelen og naken mann

Valentinesday. I utgangspunktet liker jeg ideen om at man har en dag i året hvor man feirer kjærligheten og viser de man er glad i at man er det. Strengt tatt synes jeg vel det skulle være helt unødvendig å ha en egen dag til slikt, det burde være en selvfølgelig ting å vise de man elsker, er glad i og bryr seg om dette - hele året. En blomst, et kort, en god middag, en kjærlig handling eller noen gode ord. Hadde jeg hatt kjæreste hatt jeg selvfølgelig satt pris på dette på valentinesday, men enda mer viktig vil det være at slike ting faller naturlig ellers i året.

Å være singel på valentine gjør meg dermed overhodet ingenting.

I år tilbragte jeg valentine på den aller beste måten: Middag, øl og teater sammen med fem gode venninner.

Ti år etter at jeg leste Goethe sitt fantastiske verk: Torshov-gruppen har satt opp en mer moderne, samtidsversjon av Goethes Faust. Faust, den aldrende vitenskapsmannen som hungrer etter mer innsikt og mer i livet, og dermed selger sin sjel til djevelen for å oppnå dette, er her tolket som kvinne, i Monna Tandbergs skikkelse. Anders T. Andersen glitrer i rollen som Mefisto. Med djevelsk kroppsspråk, stemme, mimikk og bevegelser viser han ondskapen, råttenskapen og manipuleringen av Faust sin sjel på en fabelaktig måte som ga undertegnede gåsehud opptil flere ganger. Goethes litterære karakter Faust sin kjæreste Gretchen er her byttet ut med den uskyldige Hans, - som til venninnegjengens store forbauselse kler seg naken i løpet av stykket. Ikke bare i metaforisk forstand, men også bokstavelig talt.

En glimrende oppsetning, og en glimrende valentinesday. Gode venninner, mat, øl, kjærlighet, djevelskap og naken mann. Dagen kunne ikke vært tilbragt på en bedre måte.

Hyttetur, ablegøyer, snowboard og sliten kropp

Som tidligere nevnt har jeg vært litt lite inspirert både til å lese blogger og skrive blogger i det siste. En lett kombo av reumatiske ledd, stort sett grunnet værtyper a la vått, minusgrader, plussgrader, minusgrader, plussgrader, snø, regn, sol, sludd, minus, pluss, samt hektiske dager, samt noe nedetid i en hjerne og kropp som har behøvd å konfigureres og omstartes noen ganger.
Nuh skal jeg derimot forsøke bli flinkere, selv om dagene fortsatt er hektiske, og tiden ikke alltid strekker til.
Jeg har krøpet under pleddet med et glass rødvin, stearinlys på bordet og Radka Toneff i spilleren, lindring for kropp og sjel. Det blir ikke like tidlig mørkt ute nå, men blåtimen er definitivt krypende ute i tåken. Hva er vel da bedre enn vin i glasset, jazz fra høytalerene og masse stearinlys?

Helgen.
En litt pussig sammensetning av forskjellige typer mennesker i forskjellige aldre, som muligens aldri hadde hatt noe til felles om vi ikke havnet på samme kurs, satte fredag kursen mot Sälen i Sverige. De heldige utvalgte i gjestgivers bil fikk servert sprudlevann ved avgang, etterfulgt av rødvin og fingermat. Det tok ikke lange tiden før humøret var ganske så upåklagelig; høy latter, musikk og skravling hele veien til EU og dette søta bror. Kommentarene satt løst, både taleleifene og de tørrvittige kommentarene førte til flere magekrampelatteranfall på kjøreturen.
Noen huskes spesielt:

Karin forteller entusiastisk: Det var en rød årgang....
Egil, kort og tørt: Nå er vi altså inne i årgangen hvor hvitvinen var rød.

Karin: Kjært barn har mange navn.
Egil, kort og tørt: Min holdning til det er at fjernt barn er navnløst.

Karin: Oj, se der kommer det privatpoliti!
Vi: Kremt, du mener sivilpoliti?
Det ble en del kommentarer om piratpoliti etter den.

Etter særdeles hyggelig handling på Systembolaget kom pulje 1 på plass i hytta, og gjestgiver og undertegnede begynte kokkeleringen av tapas og snaps til servering foran peisen. Deretter forberedelser til fem retters som skulle serveres da pulje 2 ankom... Det er unødvendig å si at da pulje 2 først var i hus/hytte en gang etter kl 22, ble det en MEGET sen servering til meget fuktige og nesten tapasmette medspisere... At enkelte var i seng før hele serveringen var over, er ikke forunderlig. Undertegnede fikk ikke med seg alle rettene, og snublet selv i seng kl 02. Etter servering av alkoholholdige drikker fra lunsjtider, kan man langt ifra klage på det. Langt ifra.

Lørdagen inneholdt god frokost, før Ujevne Tanker rørte sammen kakao med rom, og vi alle iførte oss skiklærne og fartet mot bakker og skiløyper. Det kan IKKE anbefales å være stor i kjeften og skryte på seg at man skal lære stå snowboard dagen derpå. Aldeles ikke. Lettere leddvondt, med skjelven i kroppen og ustø sjel kavet jeg på meg dette brettet, ved hjelp av læremester Erik. Alt da ymtet jeg frempå litt nervøse holdninger, - det er rett og slett ikke ment for oss mennesker å ha begge bena fastspent på et brett. Begge bena på bakken er vel og bra, spent helt fast til en fjøl er helt feil. Jeg er så l y k k e l i g for at jeg ikke ble filmet da jeg forsøkte stå oppreist i t-krokheisen oppover, mens jeg tviholdt på heisen og forsøkte febrilsk styre unna plogkanten på høyre side. Jeg skal ha for at jeg ikke tryna før ca to meter fra der vi hadde bestemt oss for å hoppe av. Det skal jeg pokker meg. Jeg burde nok hatt en stor dose kakao med rom i begge beina før jeg entret heisen. Det er lett å være etterpåklok.
Erik Læremester skal også ha for sin tålmod, og oppriktige forsøk på å få meg til å stå på bena med ansiktet fra bakken. Jeg tror med hånden på hjertet at vi nærmet oss et eller annet da jeg snudde og hadde ansiktet MOT bakken, da klarte jeg i det minste stå og kjøre littebitt før jeg igjen lå halvkvalt av latter rett ut i snøen. Jeg tror kommentaren; "Det er ikke akkurat beste snøen å lære i dette....." egentlig bare var snilt ment.
Så ja, jeg ga opp. Jeg innrømmer det så gjerne. Etter lang tid akte jeg fort og moro ned resten av bakken på brettet, tuslet til bilen, og spente på carvingskiene. Skal ikke skryte av at jeg har stått slalom på ca ti år og langt fra mestrer det særlig heller, men jeg holder meg da i det minste på bena. Som da skalv som aspeløv.
Det bar til toppen av bakken og restauranten der, for et par øl og møtings med langrennsjentene og carvingsgutta. Sliten som jeg var tok jeg stolheisen ned igjen med langrennspikene, og det tar lang tid før jeg glemmer Anne sin frenetiske latter, mens hun så opp i luften og sang 'tralalalala' halve turen - før hun opplyste oss om at hun har høydeskrekk. Tipper vi var et syn. Om ikke et syn for guder, så iallefall et syn for de som tok heisen den rette veien - oppover.

Hjematt til mer peis, vin og dusj, før Ujevne Tanker stod for kokkelering av lørdagsmiddagen. Vin, musikk, cognac og skravlings - og vår egen underholdning. Erik Læremester, nå kalt Julius, som sørlending med lange historier om abekatter og ablegøyer i dyreparken - ubetalelig. Jeg har filmopptak som skal brukes mot han ved enhver anledning.

Søndag morgen var det et meget slitent rom inneholdende av undertegnede, Karin og Egil, som ble vekket før halv ti. Fem timer søvn. Mumling fra under- og overkøyer.
Karin: Jeg har drømt så rart, det var kister og begravelse...
Egil, tørt: Var det du som var død?
Karin: Neida.
Egil, tørt: Sukk. Nei, nei. Man kan ikke ha flaks HVER gang.

Hjemturen. Bil Festlig som undertegnede satt i, lurte de andre to bilene trill rundt om at vi var tatt i den svenske tullen ved grensa. Og trengte kausjoneres. Cash. Historien blir for lang til å gjenta, men du store som vi lo, og vi ble i grunnen ikke avslørt før Egil per telefon fortalte:
- Ja, de tok spriten til Anett. Og all rødvinen hennes. Og Anne sin. Hm? Ja... De tok all potetgullet også.

Det har vært en pussig helg, og en moro helg.
En slags sosialantropologisk studiehelg. Ikke rart jeg har hatt litt vondt i leddene denne uken.
Og snart er det jammen meg helg igjen.

Pappa'n min

Før jeg pakker tursekk og skiklær, vender snuten mot den svenske fjellheimen, og muligens slår meg helseløst gul, blå, sunder og sammen på snowboard:

Jeg har verdens snilleste, beste, godeste pappa.

Dagene går...

... og jeg er inne i prosesser som er vanskelige og irriterende. Jeg har vært mere sint de siste månedene enn på så lenge jeg kan huske, men likevel tror jeg at jeg blir sterkere og tøffere av det. Det ser og sier også de rundt meg, både de jeg omgås på dagtid og i vennekretsen. Humøret, latteren og smilet beholder jeg, og guts'en og pågangsmotet kribler i meg til tross for at energien er vanskelig å finne til tider. Den som gir seg er en dritt, som min kjære mor alltid sa.

Da er det godt å ha fine dager og gode ting å se frem til!
Kvelden har vært brukt på middag med venninne, før en interessant polyteknisk debatt med kjente personligheter vedrørende valget i USA og dets virkning for Norge, sett fra både forskningens, politiske, økonomiske og journalistiske stådsteder.
I morgen får hjernen mer føde og input, da jeg er medarrangør av et heldagsseminar om etikk er lik lønnsomhet i arbeidslivet, et tema jeg selv er meget interessert i av flere årsaker.

Torsdag står hyggelig lunsjinvitt fra kollega, samt kaffelering med kompis på tapetet, før det fredag formiddag bærer avgårde på hyttetur sammen med syv hyggelige venner. Mat, ski, vin og kos i Sälen, med femretters middag servert på fredagen av gjestgiver. Den samme gjestgiver har alt lovet sprudlevann til undertegnede ved avgang Oslo i bilen på formiddagen, og da det er utenlandstur serveres det visstnok videre fingermat og vin fra Gardemoenområdet. Dette lover bra og jeg gleder meg stort!

Uken fortsetter videre med The Cure konsert med venner, jentemiddag, teater, og bursdagsbesøk til det ene gudbarnet mitt.

Det er litt mindre vanskelig å være sterk og oppgående når man har gode ting å glede seg til, og gode venner rundt seg.

For tiden er Ujevne Tanker opptatt med ting som gjør at energien brukes på annet enn å blogge og lese blogger. Dette til orientering.