Etterpost til O'Glade Juleferie: O'Gale Juleshopping

Skulle mene at posten under trenger en liten etter-post.
Dagen fortsatte nemlig som følger:

Etter å ha lagt opp orienteringsruten som kalles julegaveshopping, etter nøye gjennomtenkt butikker/gave/mottager, vandret jeg blid og glad avgårde. Første stopp - skomaker. Siden min ene, kjære støvelett har blitt i overkant luftig grunnet litt heftig gaping på siden. Og hva oppdager man? Jeg har vandret blid og glad avgårde på juleshopping uten lommebok. Lurt. Ergo, hjem igjen.
Svett etter å ha gått tilbake og vandret mine lange etasjer opp igjen en unødvendig gang, svinser jeg glad og fornøyd avgårde igjen og bestemmer meg for å ta trikken istedenfor å gå. Tross alt har jeg gått mer enn nødvendig allerede, ikke sant? Hadde bare trikken kommet. Tidstavlen stod på 8 min i ca 3 minutter, 7 minutter i 3 minutter til, 5 minutter hoppet tilbake til 7 minutter etc. Jaja, tenkte jeg, og børstet irritasjonen av meg. Tross alt er det juleferie. Og trikken kom jo tilslutt. Iallefall buss for trikk.

Etter å ha kronglet meg gjennom butikk etter butikk, stått i kø, fått kjøpt et par av tingene og konstantert at den ene planlagte gaven er umulig å finne mens valg nr 2 til samme person er altfor dyr, ble det kaffe med Lykken m/bror, - deilig avveksling fra shopping. Jeg fortalte om den ene gaven jeg har kjøpt til en venninne, som jeg egentlig har lyst på selv. Men det sies jo at man skal kjøpe det man synes er fint selv, ikke sant?

Mer juleshopping. Enda flere butikker hvor den nevnte gaven fortsatt var umulig å finne. Dermed bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe en liten gave til meg selv; Bugge Wesseltofts "Its snowing on my piano" som jeg lenger har hatt lyst på. Igjen - lurt. Platesjapper før jul betyr kø rundt alle reoler og ut av butikken. Oh, som man elsker kø i førjulstiden! Jeg er så sliten og har så tunge poser og det er altfor varmt i butikken. Når det endelig er min tur buser jeg dermed ut: Jeg skal ha "Snowing on my piano" med Busse Weggeltoft, jeg. Tok en liten stund før jeg skjønte hvorfor ekspeditrisen fniste.

Enda mer juleshopping. Og en gledelig overraskelse da jeg skulle bytte den finfine gaven jeg fikk til jul fra jobben. Før jeg innser at jeg er så sliten og bærer så mye at jeg ikke orker lete etter den siste gaven lenger. Jeg MÅ hjem. Det er så vidt armene klarer å bære de hundreogørten posene, fingrene verker, pannen og kroppen er svett, og jeg må tisse. Fem timers shopping holder liksom for i dag.

Endelig hjemme får jeg lirket av meg posene og de svette klærne. Håret i hestehale, joggingsen på, tenne lys og kongerøkelse og stearinlys og pladask ned i sofaen for å se over hva jeg har kjøpt. Og hva oppdager jeg? Den fine gaven jeg kjøpte som jeg egentlig har lyst på selv, er blitt knust et eller annet sted på veien... Flott. Enda en gave igjen på listen og penger rett i dass.

Nå skal jeg hærenfløttemeg ta et glass vin eller fire. Minst. Og lade opp til morgendagens nye julegavetokt.
God kveld.